Bør mødre egentlig blogge EVER??

Er mammabloggerne de nye rosabloggerne? Som presenterer leserne sine for søt idyll?
I en kronikk i Dagbladet nylig gikk bloggkollektivet Maddam i strupen på norske mammabloggere. Hvorfor? Jo, fordi disse absurd lykkelige mammabloggerne fremstiller småbarnslivet som en dus drøm, kjemisk renset for både hybelkaniner, Toro-middager og søvnmangel. Og hva gjør dette med selvfølelsen til andre mødre (sånne ordinære mødre, vet du, som i motsetning til mammabloggerne ikke baker og vasker 24/7, samtidig som de klatrer opp karrierestigen med én unge under hver arm og tredjemann i egenprodusert meitai på ryggen)? Jo, det er klart. Disse høyst ordinære mødrene utsettes jo for et vanvittig forventningspress! Maddam spør: 

Får bloggetrenden arbeidende kvinner til å sovne over tastaturet på jobb, fordi de har brukt natta på å bake cakepops eller koke hjemmelaget kraft? 
Ærlig talt. Skal man le eller gråte? Hvis noen virkelig baker cakepops til de stuper bør de kanskje revurdere sine egne prioriteringer, ikke skyve ansvaret over på mødre i cyberspace? 
Nå er dette riktignok ikke noen ny debatt. Denne kritikken dukker opp med jevne mellomrom. Noen har nemlig fasiten på hva andre kan og bør blogge om. Men da må jeg nesten spørre: hva kan vi (les: kvinner som har født barn) egentlig blogge om? Ikke mye, om man skal ta denne kronikken bokstavelig. Damene i Maddam nøyer seg nemlig ikke med å lange ut mot mødre som blogger om cupcakes og interiør (som har vært trenden så langt). Neida, her har man tross alt fått med seg at mammabloggere skriver om ulike tema: 
Her er det debatt om pappaperm og kvaliteten på helsetjenestene. Mammabloggerne er seriøse og grundige, fulle av omsorg, og de er lykkelige.

Hva er dette for en saus av en kronikk? Hva er det dere egentlig prøver å si, Maddam? Dere anerkjenner at mammabloggene har ulikt innhold, likevel skjærer dere alle over én kam med kritikken deres? Og så må jeg spørre: ble det så som så med researchen kanskje? Jeg mistenker det, siden dere trekker frem Pias Verden som et eksempel på en glansbildeblogg. Sunnere forbilde enn Pia skal man lete lenge etter! Dama tar seg selv befriende lite høytidelig. Hun skriver med snert og med ironi. Dere er kjent med bruken av ironi som virkemiddel?? Jeg anbefaler at dere leser Pia litt grundigere før dere siterer henne totalt ut av sammenhengen!
Videre til neste poeng i Maddams kronikk. Mammabloggerne jobber. Tross alt, det er ikke snakk om en bevegelse med det formål å lokke kvinner tilbake til kjøkkenbenken. Det skulle tatt seg ut! Nei, mammabloggerne gjør karriere. Og ikke bare det, de gjør karriere samtidig som de oppdrar barn, steller i huset, og lager mat fra tid til annen. Jøss, er det et problem også nå da? At kvinner går tilbake til arbeidslivet etter endt permisjon? Her retter kronikkforfatterne hard skyts mot mødre som har valgt å etablere egen virksomhet. 
Flere av de mest populære bloggerne er karrierekvinner som jobber store deler av døgnet. Susanne Kaluza hopper nå av fast journalistjobb for å bli mammablogger på heltid. Mammadamen har allerede blitt selvstendig næringsdrivende. De gir begge inntrykk av at jobben er viktig, men at de har havna i tidsklemma. Å være sine egne sjefer ser ut til å være deres løsning. 
Er det negativt også nå? At kvinner satser på egen business? Jeg trodde Norge trengte flere kvinnelige gründere? Kvinner som tør å satse? Mammadamen har jeg fulgt over flere år. Hun har jobbet som kommunikasjonsrådgiver i en årrekke, og valgte etter å ha fått sitt andre barn å starte for seg selv. Men det skulle hun visst ikke ha gjort, for andre kvinner kan føle at de burde gjøre det samme? Hva er dette for noe tull? Janteloven lenge leve! 
Nei, jeg gir meg her. Det burde kanskje Maddam også ha gjort. Men de har flere ingredienser i sausen sin. Fedre og det de blogger om blant annet. Men det lar jeg ligge. 
Er du enig med Maddam i deres kritikk av mammabloggerne?
19 Comments
Previous Post
Next Post