Bloggvenner, kruseduller og påskehilsen

Gjennom bloggingen har jeg blitt kjent med ulike mennesker. Flotte mennesker! Som deler av sine tanker og erfaringer på sin egen blogg. Og som kommenterer raust når jeg rabler i vei på min blogg. Vi har gjerne ulike mål med bloggingen vår. Mens noen blogger for å ha en stemme i samfunnsdebatten, har andre fokus på hverdagsliv, interiør og mat. Noen av oss har en fot i begge leire. Vi forklarer fenomenet med at vi er sammensatte som personer og da også som bloggere. At vi er lett schizofrene er nemlig ingen egnet forklaring.

Blant mine medbloggere finner du mange kreative sjeler. En av dem har jeg lyst til å skryte av i dette innlegget. Og det er Silje, med bloggen «Siljes små og store tanker». Silje tegner de lekreste kruseduller. Og når jeg beskriver det som kruseduller er det fordi det er det Silje selv kaller tegningene sine. Gjennom krusedullene sine gjengir hun hverdagssituasjoner de fleste av oss kan nikke gjenkjennende til. Et par eksempler:

Eksempel nr. 1: Flytting
Jeg og gubben har tatt både unger, katt og øvrig interiør under armen og flyttet så mange ganger de siste årene at vi ene og alene har holdt minst én eiendomsmegler i drift, til tross for et svingende boligmarked. For ikke å snakke om hvor mye av egenkapitalen vår vi raust har skjenket han Stat gjennom dokumentavgiften vi avkreves med jevne mellomrom. Med andre ord, vi vet alt om å preppe en bolig til visning. Derfor lo jeg godt da Silje la ut dette innlegget om kontrasten mellom visningsboligen og det jeg liker å kalle de bakenforliggende rom (bod, garasje etc.).

Eksempel nr. 2: Trening
Det smerter meg å si at jeg kjenner meg (godt) igjen i denne situasjonen. Å bli forbiløpt av spreke drittdamer når man moter seg opp og legger ut på joggetur. Trøsten er at jeg vet at flere av leserne mine også kjenner seg igjen i situasjonen. Min bedre halvdel for eksempel, som til og med havnet i lokalavisa med tweeten: «Du skjønner at joggeformen ikke er helt på topp når ei ungjente med småsko og dunjakke på vei til bussen springer forbi deg». Nuvel. Silje har i alle fall illustrert situasjonen som i løpet av et nanosekund kan tappe en hobbymosjonist for alt mot i dette blogginnlegget. Enjoy!

Personlig gave
Da jeg tidligere i vinter skulle ha tak i en personlig gave til en barndomsvenninnes utdrikningslag var det Silje jeg tok kontakt med. Det slo meg nemlig plutselig at hun kunne illustrere minnet fra den gang jeg møtte min venninne. Oppgaven til utdrikningslaget kjenner sikkert mange av dere. Man skal gi den vordende brud en gave. Ingen avsenderinfo skal stå på. Og så er det brudens oppgave å gjette hvem det er fra. Jeg valgte altså en tegning. Silje sa ja med en gang, og til og med på kort varsel! Jeg fortalte litt fra minnet mitt, hvordan vi så ut, hvordan boligen var, at jeg hadde en grå katt og så videre. Og så tegnet Silje denne flotte tegninga:

Ble det ikke bra? I hvit ramme med passepartout ble det knallfint, syns jeg!
På bildet er det meg ute, min venninne inne. Hun hadde nettopp flyttet 

inn i nabohuset, og mamma hadde sagt at jeg burde stikke bort og hilse på. 
Vi sto lenge og så på hverandre gjennom vinduet, før mora hennes oppfattet 
situasjonen og inviterte meg inn. Og vips, var vi bestevenner! 
Dette er nå snart 30 år siden!! 

Nok en gang, takk for at du var så sporty å stille opp, Silje. Du skal ikke se bort fra at jeg kommer med ny bestilling etterhvert.

Da ønsker jeg dere en riktig god påske, folkens! Endelig har også jeg tatt ferie. Litt surt at været har vært strålende frem til nå, mens det meldes vind og snø de nærmeste dagene. Men men, været rår man ikke over. Sånn er det bare.

12 Comments
Previous Post
Next Post