Bloggpause, ferie, trening og hverdag

Bloggpause, ferie, trening og hverdag

Jøye meg, det er flere uker siden jeg har blogget, jo. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst. Tvert imot. Du vil ikke tro hvor mange blogginnlegg jeg vaser rundt med i hodet til enhver tid. For det er jo så masse jeg har lyst til å skrive om! Men jeg rekker ikke å omsette mer enn en liten prosentandel av ideene til faktiske blogginnlegg. Og for å være helt ærlig, det tror jeg verden skal være glad for.

Blogge skal man gjøre når man har lyst og overskudd til det. Så nå satser jeg på økt bloggaktivitet (både egen blogging og kommentering på andres blogger) fremover. For overskuddet, det har jeg virkelig jobbet med de siste ukene. Vi har vært på ferie, nemlig. To deilige uker i Tyrkia. Fylt med sol, bading, gode bøker (fikk avsluttet Nesbøs «Sorgenfri» + lest nesten hele «Det tapte symbol» av Dan Brown, sistnevnte er det vanvittig godt driv i forresten), Uno, Yatzy, og mye, mye mer. Ja, og trening! Tenk det. Jeg vet ikke om jeg har fortalt det her på bloggen, men i et anfall av overmot har jeg altså meldt meg på mila under årets Midnight Sun Marathon, som går av stabelen her i Tromsø førstkommende lørdag. Inntil i går hadde jeg aldri løpt ei mil EVER! 5-6 km var en laaang joggetur i mine øyne da jeg meldte meg på. Men med et hårete mål der fremme (for nå har jeg visst sagt høyt at jeg ikke bare skal gjennomføre mila, jeg skal gjøre det på maks 1 time) har jeg vært flink til å prioritere trening. Både jeg og mannen (som også skal løpe mila, for tredje gang) tok med treningstøy og joggesko da vi reiste på ferie. Og det ble 7 økter på oss hver! For min del snakker vi tre joggeturer (bare 5 km, orket ikke mer i varmen), tre steptimer (ute, i ca. 32 grader i skyggen, fy f**n, say no more) og én økt med vannaerobic (beklager til eventuelle vannaerobic-entusiaster, men det var ikke mye egnet til å få opp pulsen, nei). Jeg er kokfornøyd! Og etter at jeg løp min første mil noensinne i går kveld, på 1 time og 13 sekunder, ser jeg ikke helt mørkt på det som venter meg på lørdag. Det kan gå. Det kan selvsagt også gå fullstendig til helv***, men det orker jeg ikke å dvele ved akkurat nå.
 

Ooops, her babler jeg i vei som om det var en treningsblogg jeg skrev. Hvor var jeg? Jo, jeg snakket om ferie. Da jeg lå der ved bassengkanten og nippet til en kald Cola tenkte jeg mang en gang på den kjente klisjeen «Dette er livet». Men det slår meg at det jo er helt motsatt. En ferie i sydligere strøk er slett ikke livet. Tvert imot, ferien er mer et avbrekk fra livet. Fra hverdagen. Målet er å tilbringe lavtempo-tid sammen med familien, samle overskudd og sanke nye inntrykk. Og enda så fantastisk ferien er (for det var den!), bidrar den også til å gi mening til en annen klisje: «Borte bra, men hjemme best». For fy, som man gleder seg til hjemreisen de siste par dagene. Man lengter etter sin egen seng. Og norsk husmannskost! Brødskive med leverpostei. Og brunost. Helst ikke sammen da.

Straks er hverdagen her igjen. For min del ble den utsatt med én dag, da 7-åringen ble akutt kvalm og plutselig kastet opp i går kveld. Det ante oss at spysjuka var på vei, men heldigvis ga det seg omtrent like fort som det kom. I morgen venter jobb, barnehage og SFO. Eller det vil si, yngste var tilbake i barnehagen allerede i dag. Mannen var på jobb kl. 5 i dag tidlig. Eldste skal slå ihjel uka alene hjemme (på dagtid da, mens vi er på jobb), før hun og 7-åringen drar på ferie til mammaen min i neste uke. Sånn er det når SFO er stengt i hele juli og vi har blåst to ferieuker i juni. Da må vi sette bort ungene i en uke eller to. Men om to uker, da er det ferie på alle mann igjen. Hvor vi skal da? Ingen steder! Da skal vi kose oss her hjemme. I den vakreste landsdelen du kan tenke deg.

PS. Lover å komme med anmeldelse av destinasjonen for ferien vår, Pegasos World utenfor Side, senere. Enn så lenge nøyer jeg meg med et bilde mannen tok med telefonen sin en kveld den første uka vi var der. 

Tre blide jenter storkoser seg med ferie i flotte omgivelser. 



Ønsker deg en fin-fin uke, enten du har tatt ferie eller bidrar til å holde hjulene i gang enn så lenge. 

Legg igjen en kommentar til mm&m Avbryt svar

15 comments
  • Flotte jenter!

    Flere i min familie har vært på Pegasos i Tyrkia, de var veldig fornøyde!

    Jeg skal ta det med ro i sommer – har vært på biblioteket og lånt flere bøker.
    God sommer!

  • Godt å høre at du ser ferien i kontrast til hverdagen, det er nettopp det som er poenget: Ferie med ingen planer er bare behagelig dersom den skiller seg fra hverdagen eller dersom man har det bra i bunn og grunn.

    Velkommen hjem!

  • Pegasos var kjempebra! Ferie på ungenes premisser. 5 stjerner syns jeg vel likevel er hakket for mye. Mer 4. Renhold og standard på rommene trakk ned. Men bassengområdet var intet mindre enn FANTASTISK! Men som nevnt, mer i kommende anmeldelse. 🙂

    Kos deg med bøkene i sommer! Å ha tid til å lese bare for moro skyld er luksus!

  • Hurra hurra hurra, fy søren du er skikkelig flink og målbevisst. Lykke til på lørdag, det blir så bra!

    Vi er også helt avhengige av besteforeldre som er snille og stiller opp i skoleferien. Trollet skal en uke på hytta sammen med bestemor og bestefar neste uke. De snille folka skal ha alle tre barnebarna da.

  • Velkomen heim frå ferie då:) Er nok nødvendig med ei slik avkopling frå kvardagen ja!! Eg gler meg til det er vår tur til å reisa av garde (ikkje så langt då..), men ferien er i alle fall i gong her, deilig:) Ha ei fin kvardagsveke i vente!

  • Himmel! Du har jo ikke vært på ferie, du har vært på treningsleir. Og mila kommer til å gå som en lek godt under timen. Jeg skal komme haltende bak i lett koma og så får vi se om det holder til "mila på timen".

  • Herlig med besteforeldre som stiller opp!

    Takk takk for lykkeønskninger. Trenger det! Håper sååå at alt klaffer. Er avhengig av det for å nå målet! 🙂

  • Haha, treningsleir, du. Ikke akkurat. Men stolt over egen innsats, det er jeg! Og her ligger vel egentlig hele poenget med å melde seg på mila. Å måtte trene. Ikke skulke. Jeg hadde jo aldri orket å trene i Tyrkia om jeg ikke hadde noe å strekke meg etter. Og en fin-fin bivirkning? Gamle bukser som har ligget der og ikke passet passer plutselig litt mer enn før! Love it! 🙂

    Men du, mila på timen SKAL vi klare, begge to! *optimist*

  • Gosh, så flink du har vært på ferie! Jeg har vært med på vannaerobic i Syden før, men kan ikke si det ble den helt store treningseffekten… Mulig det hadde noe med innsatsvilje å gjøre…

    Lykke til med løpinga til helga!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg