Bloggpause, ferie, trening og hverdag

Jøye meg, det er flere uker siden jeg har blogget, jo. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst. Tvert imot. Du vil ikke tro hvor mange blogginnlegg jeg vaser rundt med i hodet til enhver tid. For det er jo så masse jeg har lyst til å skrive om! Men jeg rekker ikke å omsette mer enn en liten prosentandel av ideene til faktiske blogginnlegg. Og for å være helt ærlig, det tror jeg verden skal være glad for.

Blogge skal man gjøre når man har lyst og overskudd til det. Så nå satser jeg på økt bloggaktivitet (både egen blogging og kommentering på andres blogger) fremover. For overskuddet, det har jeg virkelig jobbet med de siste ukene. Vi har vært på ferie, nemlig. To deilige uker i Tyrkia. Fylt med sol, bading, gode bøker (fikk avsluttet Nesbøs «Sorgenfri» + lest nesten hele «Det tapte symbol» av Dan Brown, sistnevnte er det vanvittig godt driv i forresten), Uno, Yatzy, og mye, mye mer. Ja, og trening! Tenk det. Jeg vet ikke om jeg har fortalt det her på bloggen, men i et anfall av overmot har jeg altså meldt meg på mila under årets Midnight Sun Marathon, som går av stabelen her i Tromsø førstkommende lørdag. Inntil i går hadde jeg aldri løpt ei mil EVER! 5-6 km var en laaang joggetur i mine øyne da jeg meldte meg på. Men med et hårete mål der fremme (for nå har jeg visst sagt høyt at jeg ikke bare skal gjennomføre mila, jeg skal gjøre det på maks 1 time) har jeg vært flink til å prioritere trening. Både jeg og mannen (som også skal løpe mila, for tredje gang) tok med treningstøy og joggesko da vi reiste på ferie. Og det ble 7 økter på oss hver! For min del snakker vi tre joggeturer (bare 5 km, orket ikke mer i varmen), tre steptimer (ute, i ca. 32 grader i skyggen, fy f**n, say no more) og én økt med vannaerobic (beklager til eventuelle vannaerobic-entusiaster, men det var ikke mye egnet til å få opp pulsen, nei). Jeg er kokfornøyd! Og etter at jeg løp min første mil noensinne i går kveld, på 1 time og 13 sekunder, ser jeg ikke helt mørkt på det som venter meg på lørdag. Det kan gå. Det kan selvsagt også gå fullstendig til helv***, men det orker jeg ikke å dvele ved akkurat nå.
 

Ooops, her babler jeg i vei som om det var en treningsblogg jeg skrev. Hvor var jeg? Jo, jeg snakket om ferie. Da jeg lå der ved bassengkanten og nippet til en kald Cola tenkte jeg mang en gang på den kjente klisjeen «Dette er livet». Men det slår meg at det jo er helt motsatt. En ferie i sydligere strøk er slett ikke livet. Tvert imot, ferien er mer et avbrekk fra livet. Fra hverdagen. Målet er å tilbringe lavtempo-tid sammen med familien, samle overskudd og sanke nye inntrykk. Og enda så fantastisk ferien er (for det var den!), bidrar den også til å gi mening til en annen klisje: «Borte bra, men hjemme best». For fy, som man gleder seg til hjemreisen de siste par dagene. Man lengter etter sin egen seng. Og norsk husmannskost! Brødskive med leverpostei. Og brunost. Helst ikke sammen da.

Straks er hverdagen her igjen. For min del ble den utsatt med én dag, da 7-åringen ble akutt kvalm og plutselig kastet opp i går kveld. Det ante oss at spysjuka var på vei, men heldigvis ga det seg omtrent like fort som det kom. I morgen venter jobb, barnehage og SFO. Eller det vil si, yngste var tilbake i barnehagen allerede i dag. Mannen var på jobb kl. 5 i dag tidlig. Eldste skal slå ihjel uka alene hjemme (på dagtid da, mens vi er på jobb), før hun og 7-åringen drar på ferie til mammaen min i neste uke. Sånn er det når SFO er stengt i hele juli og vi har blåst to ferieuker i juni. Da må vi sette bort ungene i en uke eller to. Men om to uker, da er det ferie på alle mann igjen. Hvor vi skal da? Ingen steder! Da skal vi kose oss her hjemme. I den vakreste landsdelen du kan tenke deg.

PS. Lover å komme med anmeldelse av destinasjonen for ferien vår, Pegasos World utenfor Side, senere. Enn så lenge nøyer jeg meg med et bilde mannen tok med telefonen sin en kveld den første uka vi var der. 


Tre blide jenter storkoser seg med ferie i flotte omgivelser. 



Ønsker deg en fin-fin uke, enten du har tatt ferie eller bidrar til å holde hjulene i gang enn så lenge. 

15 Comments
Previous Post
Next Post