 |
| Illustrasjonsfoto: iStockphoto. |
Jeg har ryddet i boden. Det trengtes. Der inne hersket nemlig inntil nylig det komplette kaos. Vi flyttet for bare noen måneder siden. Det tar tid å komme seg i orden. Laaang tid. Vi har klart å skape en illusjon av et møblert hjem i stort sett alle rom som er tilgjengelig for gjester. Men i kulissene har det altså ikke vært fremkommelig. Jeg snakker selvsagt om boden. Du vet, det rommet der man oppbevarer alt mølet man tror man skal få bruk for en eller annen gang. Om ikke i dagens bolig, så muligens i hytta man forhåpentligvis får råd til å bygge bare ungene flytter ut. Der man slenger både klær og sko og bøker og leker og bager og alt man panikkrydder som resultat av en plutselig telefon om trivelig ettermiddagsbesøk.
Men ikke nå lenger. Jeg har tatt tak. Det har tatt meg to relativt lange lurer å få det unna, men nå er det gjort. Jeg snakker selvsagt om 1-åringens lurer. Ikke mine. Jeg rydder ikke i søvne. Dessverre. Det hadde jo unektelig vært veldig praktisk. Men altså, vi har vært alene hjemme i helga, minstesnuppa og jeg. Vi har hatt masse kvalitetstid. Vi har sunget «Lille Petter Edderkopp» til krampen tok oss. Lekt med klosser. Rullet rundt på gulvet og ledd. Sløvet lenge i senga om morgenen før vi har orket å stå opp. Løst opptil flere verdensproblemer. Og i mitt tilfelle: ryddet det ene rommet i huset som så ut som en krigssone.
Kontrasten er helt vanvittig. Før helgen satte man nærmest liv og helse på spill hvis det viste seg nødvendig å hente et eller annet innerst i boden. Da den første snøen kom til Tromsø hadde vi en leteaksjon uten sidestykke for å finne vinterdressen i str. 86. Vi visste at den var i boden, i eller under eller oppå en eller annen eske. Men hvilken? Det smerter meg å si at det var mannen som fant den godt knødd ned i en bortgjemt bananeske, ikke jeg.
Men nå, nå preges boden av orden. Hyller er på plass (det fikset jeg for noen uker siden), småstæsj er plassert fint utover hyllene, barneklær i x antall størrelser ligger pent nedpakket i plastbokser med lokk og venter på at en av jentene skal vokse inn i dem. Noe gjenstår. For eksempel skal vi få på plass en del kroker for å henge bager på. Vi må fikse et opplegg for verktøyet. Og vi må henge opp sentralstøvsugeren. Men likevel, det verste er unnagjort. Applaus for undertegnede.
So far, so good. Som dere skjønner er jeg ganske fornøyd med egen innsats. Men så slår det meg: jeg har allerede røpet at boden i langsommelige tider har sett ut som en slagmark. Jeg vurderte en stund å ta før- og etterbilder. Men så kom jeg på at førbildene ville være katastrofale for denne husmorens omdømme i bloggesfæren. Jeg har lest side opp og side ned om omdømmebygging i løpet av studiene. Temaet har vært sentralt både på kurset i markedsføringsledelse og nå på strategikurset. Er ikke det praktisk da? At det man lærer som student er relevant også for bloggingen? For nå snakker jeg selvsagt om omdømmebygging for bloggere. Hva bør og bør man ikke skrive om? Slagmarker i heimen er et dårlig valg av tema hvis målet er å fremstå som en velorganisert husmor. En som rynker på nesen ved den minste antydning til rot. Som må inn på Wikipedia for å se hvordan en hybelkanin ser ut. Derfor tar jeg tilbake alt jeg har skrevet hittil. Stryk det! Se for deg denne damens bod som det best organiserte rommet du noen gang har sett. Og sånn har det selvsagt alltid vært. Så det så!
Ah, det er godt man lærer. Heretter skal jeg ha dette med omdømmebygging langt fremme i pannen når jeg blogger. Ikke flere innlegg om at jeg ikke kan se gulvet i verken det ene eller det andre rommet. Nåvel. Illusjonen om mine gode husmoregenskaper brast vel for lenge siden. Nærmere bestemt i det øyeblikk jeg skrev om de berømte negerbollene.
Hvordan ser det ut i boden din? Er den katastrofal for ditt omdømme, slik min er for mitt? Er du en velorganisert husmor? Eller må du som meg, skrive småironiske blogginnlegg for å tøyse bort det faktum at du suger på husmorfronten? Og by the way, er du mann og føler deg ille til motet etter alle disse husmorspørsmålene? Slutt å klag! Bytt ut husmor med husfar, og voilá, så var spørsmålene relevante også for deg!
Godt å høre at du er lik di aller fleste av oss.
Selv har jeg IKKE blitt noe likere med årene….
Panikkrydding,jepp….hva skulle vi ha gjort uten boden????
Ha en trivelig søndag.
Klæm 🙂
Boden(e) min(e) er et ikke-tema. Så kan du jo bare prøve forestille deg…
Akk….Den boden ja..I morra…I morra. Men ikke i dag.. Kanskje.
Vi leiter også febrilsk etter den vinterdressen i str. 86. Så langt har det ikke blitt en solskinnshistorie som deres. Noen som har sett den???
Jeg blir oppriktig glad av å høre at vi er flere i samme båt. Er nesten så jeg vurderer å gå løs på neste utfordring (les: overfylte klesskap, ikke fulle av klær, men rot), bare for å kunne skryte av det på bloggen. Men æsj, nå røpet jeg at vi har rot i skapene. Argh, at jeg aldri lærer 😉
Gunn Bodil, du får sette ungene i sving. Du skal se de finner den. Eventuelt, kjøp en ny. For da kan du banne på at du finner den gamle bare kort tid etterpå 😉
Heheheh…
Min største bod bærer preg av at alt til enhver tid settes rett innenfor døra! Tingene flytter seg i en evig runddans. Når den er rydda er alt pent plassert på hyller og gulvplass innerst. Etter noen uker har det meste på mirakuløst vis plassert seg rett innenfor døra i et herlig kaotisk rot- mens det er nærmest for tomt å regne i hyller og knagger på innerveggen.
Apropos de møblerte "offisielle" rom – kontra boden. Følgende dialog utspilte seg for noen uker siden mellom meg og min relativt ferske utenbysboende kjæreste, som da var på noen dagers besøk – og alene hjemme mens jeg var på jobb:
"Jeg: Hei, har du hatt det bra som hjemmeværende husfar?
Han: Ja, det har gått kjempefint! Du…. jeg tok å rydda i den der boden din…
Jeg: HÆÆÆ??? Har du åpna døra til BODEN?? Du har da vel for fan ikkje vært inne i boden min?? :-/ Å herreguud så pinlig!
Han (humrende): Jeg skulle jo bare se etter den skrutrekkeren.
Jeg: Men æ SA jo VELDIG ETTERTRYKKELIG at den lå i den ANDRE boden, den døra til HØYRE! (den som er ryddig, red anm)
Han: Jaja, pust rolig, jeg tok feil dør. Men nå er det iallefall fremkommelig i den store boden også. (humre) Og dessuten, hvis det er noen trøst: Det skal du ha – du har altså mer verktøy enn det jeg har. Kult!"
ps – Nå er den like rotete igjen. Og ja, alt står nemlig rett innenfor døra som vanlig. hmm – kanskje fint søndagsprosjekt!?
Oj – ikke meninga å være anonym. Hilsen Nina E
Jeg har blogga meg gjennom oppussing av hele leiligheten og vist bilde av at vi plasserte alt vi eide og hadde i stua mens vi reiv boden og bygde om soverommene, så jeg tåler litt rotetebodblogging! Er imidlertidig glad for at stua har blitt stue og soverom soverom igjen. En bod mindre er en… Utfordring!
Men i helvete da, Nina (unnskyld språket!!?), en utenbysboende kjæreste som surrer seg inn i boden?? Uhørt! Hva blir det neste? Skal han rydde i nattbordskuffen din også kanskje? 😉
Neida. Fryktelig snilt av han å rydde da, siden skaden tross alt allerede var et faktum. Jeg tenker illusjonen om et überorganisert husmoremne brast temmelig fort i det døra til boden ble åpnet! Ja ja, like godt at han så det med en gang. Han får være fornøyd med at de offisielle rom i alle fall fremsto i all sin prakt.
Du får kose deg med ditt nye søndagsprosjekt! Motivasjon sendes herved over!
@Surresilje: Oppussingsperioder er en utfordring. Når kaoset hersker, og man vet at det ikke har noen hensikt å prøve å rydde. For hvor skal man sette ting? Som regel flytter man jo bare rundt på rotet. Godt dere har fått orden i sysakene igjen! Men en bod mindre? Ikke bare bare, skjønner det.
🙂
Utfordringen er når man ikke har en bod i det hele tatt, da blir skapene i gangen litt sånn halvveis-bod, og disse åpnes knapt opp. Og når det gjelder velorganisert husmor, så er jeg så heldig at jeg heller har en ganske organisert husfar;)
Jepp, til tross for at jeg har lest noen linjer om omdømmebygging så skriver småironiske blogginnlegg for å tøyse bort det faktum at jeg suger på husmorfronten.
Jeg har gått i fella og blogga om roteloftet vårt som kunne vært en flott tv-stue, gjesterom eller hobbyrom. I tillegg har vi også en sånn bod som du beskriver. Den ryddes nå og da, men på uforklarligvis blir den uframkommelig igjen etter en stund…
Ingen bod overhodet, Bydama? Det skjønner jeg at er utfordrende. Hadde ikke fungert her, gitt.
Godt vi er flere som har gått i fella og blogget om rotrommene våre, Elisabeth! Og er det ikke rart da, at selv når vi rydder, så går det bare et øyeblikk før det ser bomba ut igjen?? Kan ikke skjønne greia 😉
Jeg driver dårlig omdømmebygging via bloggen min – gjør nok omdømmet mitt verre enn det egentlig burde være…
Jeg suger som husmor, men det tar jeg faktisk ikke så nøye – synes jeg fikser det nødvendige…
Hehe! Eg suger på husmorfronten, skriv ironiske innlegg om ein håplaus tilstand i huset, og har ingen planar om å forbetre meg heller 🙂
Har faktisk plan om eit blogginnlegg om hybelkaniner, og takk for tips om å google det, måtte le høgt!
Men eg har faktisk rydda litt boda i helga eg også, leita fram vinterkle, sjekka størrelser og slikt. Bevares, eg har no litt system i rotet, og det er iallefall ikkje Mannjen som finn ting og tang!
Føger deg gjerne vidare 🙂
Overdrivelse er et velkjent virkemiddel i skrevne tekster, Pia. Jeg syns du bruker overdrivelse og ironi i en herlig miks! Ler så jeg griner mange en gang når jeg ramler innom Pias verden. Og det er et kompliment altså! For hvem trenger vel å være en super husmor. Tross alt er livskvalitet sååå mye viktigere enn omdømmebygging 🙂
Ser vi er flere bloggere som suger på husmorfronten. Jeg holder litt med deg, Shy B. Trenger man virkelig å forbedre seg? Det trenger jo ikke å flyte. Men orden er da så mangt 😉
Omdømmebygging… altså her går du ut fra at alle ønsker å ha omdømme som en perfekt husmor med et perfekt hjem og rene barn – standard satt av en eller annen i Blogglandia med masse følgere.
Er du sikker på at det er det omdømme du vil ha?
Hvis jeg fx hadde fremstått slik hadde mitt omdømme blant de som faktisk kjenner meg vært "nå har 'a rabla helt". Og det er ikke noe omdømme jeg ønsker å ha.
Men jeg ønsker meg jo i og for seg en ryddig bod altså…
Må ikke ta meg alvorlig her, Siri. Innlegget er utelukkende ironisk ment 🙂
Men for all del, jeg syns det er kjempekjekt med den ryddige boden altså! Måtte det vare!
Jeg kan åpne døra til storekottet. Men jeg kan ikke gå inn der. Men bare det at jeg kan åpne døra, er jo strålende, for døra vender inn i rommet. Så jeg kommer dit – men ikke lenger… 😉
Og husmorering? HAAAAAAHAHA!
Jeg har en tavle hengende på kjøkkenet med en skjønn vintagestildame på hvor det står den passende teksten "I don't do housework on any day that ends with an y"… Så dah(!!) føler jeg at jeg har satt standarden.
Men jeg har faktisk planer om å tømme kottet til våren. Ja, for vi må nok bruke hagen til hjelp for å få totaloversikt… Men det er lenge til våren. Jeg har enda gooood tid til å slenge ting inn der og glemme dem 😉
Troverdighet påvirker også omdømmet, og jeg vil si at noen som er helt perfekt, og kun har det koselig og fint og hyggelig ikke er helt troverdige.
Boden hos meg er ikke akkurat ryddig, den er full av esker med ting jeg egentlig trodde jeg trengte, men som jeg foreløpig ikke har hatt behov for. Lurer på om jeg noen sinne vil få bruk for det.