Bleiebonus og annen bullshit

Bleiebonus og annen bullshit

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Jeg har barn. Barn bruker bleier. Hva betyr det? Jo, i løpet av de siste årene har undertegnede kjøpt inn et ukjent antall bleiepakker. Ja, jeg er natursvin og gammeldags. Her går det i papirbleier. Ikke en eneste tøybleie har funnet veien inn i mitt ringe hjem. Papirbleier er enkelt. Og nei, jeg er ikke mottakelig for argumenter av typen «dagens tøybleier er så enkle å ha med å gjøre, du aaaner ikke». Jeg kommer aldri til å vaske en bleie. Aldri! Dette innlegget skal dessuten ikke handle om papirbleier versus tøybleier. So let it be. Dette innlegget skal handle om de hersens bleieavtalene flere av dagligvarekjedene i vårt langstrakte land opererer med.

Jeg handler som regel på ICA. Hvorfor? Jo, fordi ICA er nærmest. Det er da også på ICA jeg stort sett handler bleier til 1-åringen. Og hva skjer? Jo, hver gang jeg drar en bleiepakke med meg til kassa, må jeg opp med det hersens bleiekortet. Eller jeg kan jo la vær. Men da går jeg glipp av bonusen. Bleiebonusen. Du har vel fått med deg bleiebonusen? Butikkenes gavepakke til småbarnsforeldre? På nettsidene til Rimi (Rimi og ICA er per definisjon samme selskap, og har da den samme bleiebonusen) står følgende å lese om den fantastiske (?) bonusavtalen deres:

Bleier er ofte en betydelig utgiftspost i husholdningsbudsjettet. Men det kan bli litt rimeligere: Ved å skaffe deg Rimis Bleiebonuskort får du hver fjerde pakke med Pampers bleier – uten å betale for den. Det eneste du behøver å gjøre, er å be om Bonuskortet i kassen og huske å ta det med når du handler. Det koster så lite.

Eh, her var det mange ting å huske på. For det første er det jeg som kunde som må ta ansvar for å få utdelt et bleiekort. Dette må jeg deretter sørge for å ta med meg når jeg drar på handling. Videre må jeg for all del ikke glemme å dra frem kortet når jeg skal betale. At de ansatte spør om jeg har bleiekort hører til sjeldenhetene. De syns sikkert som meg, at bleiekortet er plunder og heft fra a til å!

Kjære Rimi-Hagen. Hvis du virkelig er interessert i å gi meg og andre småbarnsforeldre billige bleier: sett ned prisen! Drit i bleiekortene. De irriterer meg! Når jeg står klar til å betale, med Visa-kortet i den ene hånden og en unge eller tre i den andre, da er jeg på ingen måte motivert til å lete etter det j**la bleiekortet! Når jeg først har klart å trylle det frem fra den slunkne pengeboka mi eller en lomme eller noe, da må jeg vente på at din medarbeider skal lete frem et stempel fra glemselen. Deretter begynner leteaksjonen etter en penn (hvem er det som har en penn tilgjengelig når man trenger det??). Når alt nødvendig utstyr er lokalisert skal din medarbeider både stemple og signere kortet, før jeg og ungene til stor glede for de øvrige av butikkens kunder kommer oss i vei.

Men vet du, Hagen? Jeg tror ikke dette er nytt for deg. Tvert imot. Jeg tror du vet utmerket godt at jeg (les: litt naiv og småstresset forbruker) ikke orker det styret med det pokkerns kortet. Så da betaler jeg full pris for bleiene da. Og du får litt mer å rutte med. Det er vel en god deal? For deg i alle fall? Da har du nemlig skapt en illusjon om at du gjør ditt for at landets småbarnsforeldre skal få mer å rutte med. Men i realiteten jobber du hardt for å unngå en gjentakelse av krisen fra 2008, da du ble nødt til å bytte ut bare snippen på skjortene dine i stedet for hele skjorta. Og det, det kan vi jo ikke ha noe av! 

Ok, jeg skjønner at Rimi-Hagen ikke kommer til å lese dette. Men du, kjære leser. Hva syns du om disse bleiebonusene? Verdt noe? Eller verdiløs gimmick?

Legg igjen en kommentar til Marthe Avbryt svar

21 comments
  • Jeg drar faktisk bevisst på Kiwi, legger fram bleiekortet, og får hver fjerde pakke gratis. Så for meg funker det.

  • De eneste gangene det funker for meg, er når jeg kjøper fire pakker i slengen.

    Godt poeng fra mitt kjære søskenbarn på Facebook: kjøp bleiene på Rema 1000. Billigst uansett. Problemet er at vi nesten aldri handler på Rema. Kanskje endre handlevaner?

  • Jeg har Rema, Kiwi og Meny som nærmeste butikker og handler alltid på Rema. De har ingen avtaler, men de er billigst. Er jeg tilfeldigvis på Kiwi så har jeg som regel et (av sikkert 15) bleiekort i veska en plass. Men siden jeg har flere kort så ender det jo med at jeg aldri får en bleie gratis 😛

  • Kjøp fire pakker om gangen!

    Noe annet som irriterer meg, om du ønsker å høre om det…, er disse kupongtilbudene som Meny har begynt med. Jeg gidder vel ikke klippe ut de kupongene, oppbevare de i min sprengfulle lommebok (av alt annet enn penger selvfølgelig) og huske på å dra de opp når jeg kommer i kassa OG har huska å få med meg akkurat DET produktet i handelkurven. Jeg skal jammen meg teste ut om jeg ikke kan få kjøpt til tilbudspris uten den hersens kupongen….Sånn 2 for 1- tilbud er ofte innprogrammert sånn at man faktisk for 1 til halv pris, men vi lures til å kjøpe 2.

    Oj, dette ble nesten et helt blogginnlegg, beklager. ☺

  • Her handles det bleier enten på Kiw, med bleiekort (og gjerne fire av gangen) eller på Coop Prix/Mega hvor de trekker fra en 10'r på prisen. Mest på Kiwi, så avtalen funker nok på meg og. Men, må innrømme at jeg var happy når de gikk over til type "bankort" istedet for papirutgaven, så slipper jeg ihvertfall å huske på å be om et nytt etter den fjerde pakka.

    Må for øvrig også legge til at jeg enda har til gode å kjøpe en eneste bleiepakke i hele 2011. Jeg raida Kiwi'n i desember når det var 4 pakker for prisen av 1 og fylte opp kjeller'n ;o)

  • Hehe, det var da SVÆRT da!! JEg sender som regel Gubben på bleieshopping, eller han gjør det faktisk helt uoppfordret, og han handler på Coop Mega, og legger fram medlemskortet bestandig. Det blir de billigste bleiene for oss, og fører ikke til noe ekstraarbeid av noe slag. I sommer har jeg sotre planer om å få frøkena bleietørr også, MEN det er det vel ikke jeg som bestemmer ;)))

  • Handler bleier på rema kjøper da landlord som koster en slikk og ingenting, men som er superdupre bleier.
    Eller så handler jeg coop sine bleier på mega, de blei jo faktisk kåra t best i test i foreldre og barn sin store bleietest:-)
    Billigst e vist ofte veldig bra eller best;-D

  • Jeg kan virkelig ikke minnes dette var noe stort problem. Sto det bleier på handlelisten, så dro vi på Kiwi. Sto det – og står det – dopapir, drar vi på Rema for der har de det vi bruker.
    Det var to ting som irriterte meg dog; det ene var at den bleietypen vi skulle ha, ofte var utsolgt.
    OG at vi for sent begynte med Landlord eller hva det var som koster nesten ingenting. Og med en unge som aldri var rosa og sår, funket det strålende. Skulle blåst i hele bleiebonusen og kjøpt sånne fra børjan.
    (samtidig var utsolgte bonusbleier grunnen til at vi oppdaget de da, så…)
    Men å huske det kortet er greit er mitt ansvar – hvor ellers enn i lommeboken skal jeg ha det? Og det er neppe noe verre enn Floriss-kortet og hver 6. bukett fri, kaffesjappekortene, Boots-kortet…?

    Så ja, jeg kan godt sympatere litt med deg, men klarer ikke helt å hisse meg opp på dine vegne.

  • Nå var jeg ikke ute etter verken sympati eller at andre skulle hisse seg opp på mine vegne, Siri, så det er helt greit at du lar vær. 😉

    Jeg er ikke enig med deg i at det bør være kundens jobb alene å huske på kortet. Betjeningen bør spørre, når de scanner varen, syns jeg. Det er god service å minne kunden på at butikken har en bleiebonus de faktisk kan spare penger på. Men som jeg sa, jeg tror betjeningen også syns det er noe herk å måtte stemple og signere et kort hver gang noen kjøper bleier til sine håpefulle. Og jeg for min del føler meg ikke akkurat smart når køen er lang og det tar sin tid å få unnagjort den bleiebonusgreia. Noen ganger går det smertefritt. Andre ganger skal det som nevnt letes etter nye kort, stempel og penn og det som er.

    Jeg er som deg, Marita. Har enten ingen eller ørten kort tilgjengelig. Begge deler er egentlig like irriterende!

    Elisabeth, jeg kjenner ikke til disse kupongene. Handler aldri på Meny (ingen i nærheten). Men dette hørtes da unektelig veldig amerikansk ut? Kan det virkelig slå an? Har mine tvil. Virker bare teit, jo. Plunder og heft.

    Jeg har mye mer sansen for Rema sitt konsept. Billige varer, uten at man må dra frem diverse kort som skal både stemples og signeres. Kanskje jeg må legge hovedhandlingen til Rema fremover? Nå handler vi der bare av og til. Eneste er at Rema ikke fører en del av de merkene vi foretrekker. Får spre handlinga litt mer, tenker jeg.

    Og for de av dere som tror jeg er rape gal som henger meg opp i bagateller som dette: overdrivelse, ironi og sarkasme er virkemiddel jeg ofte benytter meg av når jeg skriver! 😉

  • Vi handler nesten bare på Kiwi, og kjøper alltid ved bleiekjøp fire pakker, så får vi bonusen med en gang. Da funker det:-)

    Men forøvrig er jeg like irritert som deg på disse bonuskortene!

    God langhelg fra Karianne

  • Jeg kan utmerket godt forstå frustrasjonen selv om jeg ikke har hatt bleiekort hånda på flere år. Å stå i ei kasse å innse at jeg må lete frem et spesielt medlemskort av ca 50 i pengboka er stress uansett om det er Lindex, Nikita, glitter, Knoll og tott, steakers, coop, trumf, BR-leker eller bleier. Alt kunne gått automatisk med sensorer, så kunne de trådløst fanget opp evt medlemsnummer rett fra pengboka uten at jeg trengte å lete. (Det skal og nevnes at en gang jeg ble stoppet av politiet i rutinekontroll så fant jeg ikke sertifikatet. Endevendte pengboka uten å finne, og var nærmest på gråten der jeg forsikret om at jeg faktisk har sertifikat. Mens de jobbet med et gebyr til meg kom jeg på at for å unngå å måtte lete igjennom hele pengboka, hadde jeg lagt sertifikatet i hanskerommet. 🙂 )

  • ehem….litt flaut, men jeg ryddet i lommeboka- det må ha vært år og dag siden jeg gjorde- for der lå det et bleiekort! Og minsten min er 6 år! hehe, var ikke flink å bruke det. Men så syns jeg bleiene idag er så billige likevel- når eldstemann på 20 var baby kostet en bleiepakke 119 kroner. DET var dyrt det. 119 kroner var mer den gangen enn det er nå også…..

    rart hva man husker, men det gjorde inntrykk- og innhogg i matbudsjettet. jeg var overlykkelig over at hun ble tørr på dagtid da hun var halvannet, på natta da hun var 2.

  • Her er vi Kiwi-kunder og bleiekortet blir faktisk spurt etter:-) Men jeg er litt enig – kan de ikke bare sette ned prisene, det blir mindre admin for alle parter. Vi "hamstret" før jul, men vi hamstret ikke nok, kjelleren er tom:-)

  • Jeg husker bleiekortet. Alltid. Med 2 stykker blir det mye bleier. Og jeg handler ofte også 4 stk når jeg handler. Men enig at det burde vært lavere fastpris. Ikke de tullekort-greiene. Å herrefred: jeg glemte litt her at vi (nesten) ikke har bleieunger lenger!!! Yey. Siden påske har begge slutta. Bare en liten sikkerhets-nattbleie på den ene jenta nå. Deilig!

  • Hadde det ikke vært for at de snille, koselige ansatte i Kiwi-butikken jeg handler i er flinke til å spørre etter bleiekortet, hadde det nok fort blitt glemt her også.

  • Skjønner at vi ikke går glipp av noe stort, her er det kun tøy på stumpen som gjelder. Engangsbleier er svindyrt, pluss at det tar så mye plass! Bleiekortet er jo det minste problemet, sånn som jeg ser det. Men det er en helt annen diskusjon. 😉

  • Jeg får dårlig samvittighet av å forsøple miljøet med alle papirbleiene. Men faktisk så kreves det en god del energi for å vaske tøybleier også.
    Vel, vi kan like disse rabattkortene eller ei. Tror det er en gimmick hele rabattkort-systemet. Vi skal føle oss heldige, og at vi har gjort et kupp:-)

  • Benedicte: Det kreves ikke på langt nær like mye å vaske tøybleier, som produksjon og "gjenvinning" av engangsbleier. Det er faktisk knapt sammenlignbart. Ett bleiebarn produserer over 1 tonn med brukte bleier i løpet av en bleieperiode. Du skal vaske bra mye før det kan måle seg! Jeg har enda tilgode å høre noen anbefale å gå over til engangsservise og engangsbestikk fordi oppvasken krever så mye energi. Men nice try. *knegg*

  • Oj – er det virkelig mulig å irritere seg over bleiekort også nå? Hva med å bare la de være da? Ingen tvinger deg/dere til å "stresse" med de. Det er umulig å gjøre alle til lags, for det er alltid noen som vil ha det anderledes, men hva med å heller se det positive i det butikkene tilbyr istedet for å fokusere på det negative ved det?
    Vi handler alltid på kiwi og den gang vi hadde bleiebarn var vi takknemlige for bleiebonusen. Jeg vet det til syvende og sist er butikkene som tjener på tilbudene (stort sett), men det føles likevel godt å tro at man har tjent på et kjøp selv:)

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg