Barns nettbruk er foreldrenes ansvar

Huffameg, det er laber innsats på bloggen om dagen. Hadde det ikke vært for Uhørt-spalten i iTromsø hadde det vært helt dødt her i flere måneder. Men men, litt er bedre enn ingenting vel? Her er i alle fall innlegget jeg figurert med i Uhørt-spalten i går, lørdag 28. september. Jeg valgte å ta utgangspunkt i og delvis gjenbruke et innlegg jeg har skrevet tidligere. For temaet er viktig. Denne gangen ga jeg innlegget tittelen «Barns nettbruk er foreldrenes ansvar».
 

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

20. august 1996 sto et leserinnlegg med tittelen “Internett er en flopp!” på trykk i Dagens Næringsliv. Skribenten mente bestemt at Internett var en motegreie som kom til å dø ut i løpet av få år. I dag vet vi at han tok feil. Internett er blitt en så integrert del av hverdagen vår at vi rett og slett tar det for gitt. Men vi voksne kjenner en annen virkelighet. Vi minnes en tid da avtaler ble inngått i skolegården, ikke på Kik, Instagram eller Facebook. Barna våre derimot vokser opp i cyberspace. De er digitalt innfødte, og mener Internett er like viktig som oksygen, vann, mat og tak over hodet.

For en engstelig foreldregenerasjon er det fristende å forby sine håpefulle tilgang til Internett. På mer enn ett foreldremøte har jeg hørt foreldre fnyse av alle disse nye nettkanalene og nærmest oppfordre til kollektiv boikott av Internett i stort. For det er jo så farlig der ute! Men blir farene mindre ved at vi som voksenpersoner nekter å forholde oss til dem?

I fjor forsvarte medieforsker Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo sin doktorgradsavhandling «Children and the Internet: Risk, Regulation, Rights». Hun er opptatt av at norske foreldre ikke må la teknologiangsten styre. Vi bør tvert imot la barna slippe til på Internett, samtidig som vi snakker med dem om hvilke farer som lurer og hva som er bra. For visst er det farer der ute. Digital mobbing for eksempel er et utbredt problem også her til lands. Faktisk viser forskningsprosjektet EU Kids Online at det i Norge er flere barn som blir mobbet, på nettet og utenfor, enn i de fleste andre europeiske land. Her har vi en jobb å gjøre.

Men løser vi problemet digital mobbing med å holde barna unna nettet? Forskerne tror ikke det. De er tvert imot mest bekymret for de barna som ikke er på nett. De frykter en digital underklasse, en liten gruppe barn som ikke får den digitale kompetansen de trenger, og som i tillegg blir sosialt isolert. Og nettopp det sosiale er viktig. Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng skriver i sin bok «Nettkidsa» at sosialisering er en viktig drivkraft i den digitale utviklingen. 35 prosent av norske barn mellom 9 og 12 år chatter én eller flere ganger i uken. For dem er chattingen sosialt, selv om det bryter med den forestillingen dagens foreldre har av det å sosialisere. Vi avfeier vennskap på nett som overfladisk, selv om det motsatte synes å være tilfelle for de unge nettbrukerne. Hvem er det som trenger en virkelighetsorientering? Barna? Eller deres akterutseilte foreldre?

Internett er definitivt kommet for å bli. I stedet for utelukkende å fokusere på de negative aspektene ved nettet, bør vi som voksenpersoner innta rollen som veiledere også i den digitale sfære. Det betyr at vi må vite hva som venter oss når barna sjekker inn på Habbo Hotel, inntar rollen som filmregissør i MovieStarPlanet eller bygger sitt eget nettverk på selveste sosiale medier-giganten Facebook. Og skal du veilede hjelper det om du vet forskjellen på en privat og offentlig Instagram-profil. Og at du kan forklare barnet ditt hvordan personverninnstillingene på Facebook bør konfigureres.

Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra Redd Barnas nettvett-kampanje: “Barn har rett til å bruke nettet på en trygg og positiv måte. Som voksen har du ansvar for å støtte og veilede barn til å lære seg godt nettvett”. Dagens oppfordring. Til skolen. Barnehagen. Og ikke minst oss foreldre!

1 Comment
Previous Post
Next Post