Barn og TV-vaner

Barn og TV-vaner

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Husker dere de gode, gamle dager? Ja, dere vet, de gamledagene som var for ca. 20-25 år siden. Den gang undertegnede løp rundt i hjembygda og lekte hest meg her og fant på rampestreker der. Hvordan leker man hest? Jo, man hopper over granhekken med stor iver, den ene ungen (jeg holdt på å skrive tullingen, men sånt kan man jo ikke skrive verken om seg selv eller sine barndomsvenner) etter den andre. Og så fant vi på egne leker. Bregnefolket for eksempel. Bregnefolket er en lek vi konstruerte i hjembygda. I korte trekk gikk det ut på å lage de reneste borettslag (og her snakker vi lavinnskuddsboliger) i store bregnekratt. Vi hadde både kjøkken og stue, soverom og jeg vet ikke hva under bregnene. Og så fanget vi frosker og dissekerte edderkopper til middag. Og gjorde skåke. Vet dere hva skåke er? Et litt finere ord for faenskap. Og ja, det hendte vi ble tatt.

Hva gjør ungene i dag? De spiller dataspill. Og ser på Hannah Montana. Dagen lang. Og så hender det de gjør litt faenskap. Men blir de tatt kommer det som regel en eller annen curlingmamma eller helikopterpappa inn fra høyre og ordner biffen. Har du ikke hørt om curling- og helikopterforeldre? På klikk.no kan du orientere deg om de ulike foreldretypene av i dag.

Ja, jeg overdriver. Veldig. Og for all del, jeg er ikke bedre enn andre foreldre. Mine unger spiller dataspill. De har hver sin DS (ikke 1-åringen da, hun sliter litt med teknikken). Og de ser mer på TV enn de strengt tatt trenger. Vi prøver riktignok å holde på begrepet barne-TV her i heimen. Barne-TV, det er klokken 18.00 hver dag, på NRK Super. Men tilbudet er jo der hele dagen. På NRK Super og Disney og Cartoon og hva de nå heter alle kanalene. Tenk, før i verden satt vi pal og ventet på de få minuttene med tegnefilm på Frokost-TV om lørdagene. Nå er det full service for ungene i x antall kanaler, mer eller mindre 24/7.

Min barndoms heltinne, Eli Rygg, er bekymret over utviklingen. Til Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier, forteller hun at hun er redd for at vi tar gleden fra ungene når det er et tilbud hele tiden. Ungene sier bare ja takk til det de blir servert, og får ikke tid til å finne ut av hvem de er, kjede seg litt, og få tak i egen fantasi. Stemmer det? Er det passive barn med tallerkenøyne og Playstation-tomler vi fostrer opp i dag?

Har det så noe å si hva barna ser på? Jeg klamrer meg jo til håpet om at for eksempel Dora utforskeren og familiens nye favorittdrage, Kosinus er bedre for de små skrottene enn både Pokemon (det er kanskje litt ut?) og Hannah Montana og alskens andre importerte greier (ja, jeg vet at Dora ikke er norsk, men det kommer jo kvalitet fra det store utland også). Elise Seip Tønnessen, som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Agder, beroliger mammahjertet litt. Hun mener kvaliteten på programmene som blir vist er en vel så viktig faktor som mengden barne-TV med tanke på kreativiteten hos barna. Jeg mener å huske at nevnte bedreviter (eh, forsker) har møtt motbør for denne påstanden, men jeg velger å la vær å google fenomenet.

Før jeg runder av vil jeg bare peke på en aldri så liten faktaopplysning fra artikkelen hos Barnevakten (i tilfelle du var lat og ikke orket å klikke deg inn og lese den selv). Barn ser faktisk ikke så mye mer på TV i dag enn de gjorde for ti år siden. I dag bruker barn i snitt 102 minutter foran TV-skjermen daglig. I 2000 var tilsvarende tall 95 minutter. Økningen er ikke på mer enn 7 minutter, hvis jeg regner rett (matte er ikke min sterke side, jeg garanterer ingenting).

Hvordan er TV-vanene hjemme hos dere? Er dette noe du er opptatt av? Verden forandrer seg. Både vi og arvingene må vel bare henge med i tiden? Eller?

PS. Jeg lover forresten å aldri mer skrive et innlegg med så mye dilldall i paranteser 😉

Legg igjen en kommentar til Benedicte fra "Skolelyst" Avbryt svar

9 comments
  • Uff,ja… Tror det blir sett litt for mye tv i heimen her av og til.Vanlig barnetv er ofte litt uspennende for en 1.klassing, mye gøyere det på Disney channel og Disney xd visst.Men Dora, Skrimmel skrammel og Kosinus er stas.

    Men leksene skal alltid være gjort først( en fordel nå når hun ikke går i barnehagen..;)), og jeg prøver å holde tvtittingen kun til barnetvtid, altså mellom 18-19. I helgene når mamman vil sove lenge er det verre…plystre…

  • Ja, hva skulle vi gjort uten barne-TV på morgenen i helgene? *plystrermed*

    Også her i huset liker de Skrimmel skrammel. Mor sjøl gjør det ikke. Måtte det aldri aldri ALDRI vises igjen!

  • Vet du, vi snakka akkurat om dette med tv-tid ved middagen i går. Sjuåringen tygde lenge på mors og fars informasjon om at i gamle dager var det bare barne-tv en halv time hver dag, ikke som nå hvor det er noe tilgjengelig til enhver tid.

    Heldigvis er Dora, Kosinus og Små Einstein populære og der går det faktisk an å lære noe.

    Og enda en heldigvis, Trollet kan ofre tv-titting for andre aktiviterer, som å bygge hytte av kjøkkenstolene og tømme hele klesskapet for å kle seg ut osv. Så foreløpig er jeg ikke urolig for hennes ve og vel.

  • Dette er absolutt noe jeg er opptatt av ja. Barna mine har i grunnen ikke vært noen tvslaver eller dataspillfantaster før nå nylig. Så vi prøver å lage en liten regel over når og hvor mye det er lov å spille eller se på tv. (Vanligvis mellom klokka seks og syv), men mens jeg lager middag, kan det hende at det noen ganger blir mistenkelig stille inne i stua eller oppe på rommene – da kan de nok hende de har lurt med seg DSen eller iPaden og skrudd ned lyden for at mammaen ikke skal høre det, hehe.
    Jeg er enig at det virker som om vi lekte mer da vi var små. Kanskje det var flere barn i nabolaget å springe ute med? Eller var vi kanskje noe eldre enn mine på fem og fire er nå? Jeg husker ikke.
    Ellers er jeg enig med Elisabeth i at det er fint med barnetvprogram hvor de også kan lære noe. Dorah er veldig populært hos oss.

    Flott innlegg, Liv Inger. Engasjerende.

    Ha en fin helg
    Klem Tonje

  • Vanene endrer seg. Vi har vært skånet for Disney inntil nå nylig for eksempel. Våre har aldri vist interesse for Disney. Vi har aldri slått det på. Men nå, nå har eldstejenta fått snusen i Hannah Montana. Hun har lenge ikke brydd seg. Men før eller siden plukker de visst opp hva de "må" se.

    Våre er heldigvis som Trollet, Elisabeth. De ofrer gjerne både TV og spilling for å være ute og klatre, leke, herje, hva det måtte være. Det blir litt ja takk, begge deler 🙂

    God helg, dere!

  • Hos oss blir det barnetv ca en halv time morgen og kveld, og youtube på min iphone innimellom. Jeg synes ikke det er så mye. Men vil passe på at det ikke blir så mye mer heller. Vi ser nesten alltid barnetv sammen med toåringen, så det blir en kosestund. Og både pappaen og ejg ler like mye av Pingu og Peppa gris som toåringen.

    Jeg håper jeg skal klare å holde ham unna dataspill, men det er vel for mye å forvente … Tenker at klarer vi å gjøre det stas å være ut og i aktivitet "redder" vi ham kanskje slik;)

    God 1. adventshelg, Liv Inger:-)

  • Jeg tok faktisk meg selv i å sitte og se på barne-TV helt alene her en dag. Begge de to eldste var borte. Minsta bryr seg ikke så mye. Men det var et så fint program om ei jente som danset ballett. Så mor i heimen satt i en saccosekk og glodde, helt fascinert.

    Høres ut som en god "redningsplan" du har, Mammadamen 😉 Jeg syns i grunnen det er positivt at ungene lærer seg å håndtere datamaskinen. Det handler mer om hvor mye de får sitte der, og hva de holder på med. Jeg er tilhenger av Josefine-spillene. Begge de to eldste liker dem. Og de er pedagogiske og greier. Eldstejenta er en del på nrksuper.no. Der ser hun på gamle TV-klipp eller spiller. Et godt tilbud, i jungelen av regelrett crap. Anbefales!

    God adventshelg til deg og dine også, Mammadamen 🙂

  • Det er et viktig tema du tar opp.
    Vi voksne bør gi barna gode vaner for tv og dataspill.
    Hos oss går dette med tv og spilling i perioder. Guttene mine blir av og til hekta på et spill for så å klare seg uten i en periode. Dersom vi er bevisst på hvilke filmer og spill som tas inn i huset kan barna lære mye av dette også. Nå finnes det flere pedagogiske spill for data og ds på markedet.

  • Enig med deg, Benedicte. Jeg tror ikke vi kommer utenom både TV og spill. Så da blir det opp til oss å gi barna gode vaner. Og hjelpe dem å finne de gode spillene og de gode programmene.

    Ser du har en spennende blogg forresten. Skal lese litt mer en dag jeg har bedre tid 🙂

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg