Bad hair day

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Medbloggere driver og skriver om frisørbesøkene sine for tida. Pia for eksempel har både farget håret og ikke minst klippet pannelugg. Mottakelsen på hjemmebane var vel heller blandet, men det hører med når man har gått til anskaffelse av både mann og barn. Moden, mørk & mystisk har latt seg overtale av sin frisør til å spare de mørke lokkene sine. Dessuten har hun blitt hekta på slettetang, en tidstyv uten sidestykke skal vi tro damen. Så da tenkte jeg at jeg får vel fortelle litt fra mitt siste frisørbesøk. Til tross for at det var snakk om knappe tre minutter i stolen, for å stusse litt på panneluggen, ble resultatet nemlig helt katastrofalt.

Jeg er vanedyr når det kommer til sveisen. I x antall år har jeg hatt en standard bob med pannelugg ned til øyenbrynene. Håret mitt er tykt og uregjerlig. Og det vokser altfor, altfor fort. Derfor må jeg klippe luggen mellom hvert frisørbesøk, for å unngå at skiten blokkere alt utsyn eller innsyn eller hva man nå skal definere det som. Dette har aldri vært noe problem. Omtrent hver eneste frisør i byen kan fikse en luggstuss på null komme niks. Man trenger ikke å booke en gang. Man bare ramler innom og så lar det seg som regel ordne.

Denne ulykksalige dagen stakk jeg innom Nikita i lunsjpausen. Joda, jenta som sto bak disken kunne stusse luggen, hun. Hun sa riktignok at hun var lærling, men hallo, selv en lærling klarer vel å klippe en lugg noen milimeter uten å fucke ting opp fullstendig? Så feil kan man ta.

Jeg ante uråd da hun var ferdig. Var det ikke skjeivt da? Men neida, hun hadde bare pointet luggen, sa hun. Det skulle være sånn. Eh, point-hva-for-noe? Jeg skjønner at hun refererer til denne hakkegreia de gjør med saksa, for liksom å tynne litt ut og unngå den rett avklipte looken. Men likevel? Nuvel. Jeg betalte og tuslet tilbake på jobb. Tenkte at alt kanskje ble bedre bare jeg fikk vasket gjennom håret og fikset luggen til selv. Men altså, vel tilbake på jobb fikk jeg snart erfare at skjeivt er skjeivt. Uansett.

Vi sitter to og to på avdelinga hos oss. Rett overfor meg sitter verdens søteste, herligste kollega. Så snill som dagen er lang. Hun ville aldri med viten og vilje ha sagt noe for å såre meg. Så da hun gløttet opp og så min nyfriserte lugg spurte hun forsiktig: «Har du klippet luggen din?». Jeg nikket. Jeg så at hun tenkte. Og så smalt det: «Men altså, har du klippet den selv??». Hah. Det var all den bekreftelsen jeg trengte. Jeg fløy tilbake til frisøren. Lærlingen skulle først prøve å fikse fadesen selv. No luck. Til slutt kom en av frisørene bort og prøvde å redde stumpene. Det gikk vel sånn passe. Luggen er altfor kort. For lærlingejenta glemte noe elementært, nemlig at når man drar luggen godt ned for å klippe, da spretter den jo opp igjen når man slipper! Så i stedet for å få stusset luggen til like over øyenbrynene, stopper den nå en god centimeter eller så over. Og den er fortsatt hakkete. Siden håret er tykt ser det jo ikke vettugt ut. Så nå har jeg som regel luggen til siden. Gjerne med en klipe. Greit nok, i påvente av neste frisørbesøk, som strengt tatt ikke kan komme fort nok! For vel hjemme igjen samme ettermiddagen fikk jeg jo fortalt mannen om fadesen hos frisøren/lærlingen (eller fortalt og fortalt, han så det vel selv). Og hva gjør han? Kommer med oppmuntrende ord? Nja, han sa vel strengt tatt at luggen ikke så så ille ut. Men så trampet han langt over den berømmelige streken. I det jeg bøyer meg ned for å plukke opp noen leker på gulvet kom det nemlig: «Men altså, skal du ikke få fikset den etterveksten snart da?». Ærlig spiker!

Trenger jeg å si at jeg har bestilt frisørtime til uka? Hos en ordentlig frisør? Her skal det klippes. Beint! Farges skal det også. Og når etterveksten begynner å bli synlig skal det farges igjen. Og igjen! Med en uttalelse som den som falt her hjemme den skjebnesvrange ettermiddagen (jeg skal ikke en gang si hva min livsledsager sammenlignet ettervekst-looken min med, men det har noe med en nasjonalitet litt østover å gjøre og ikke minst verdens eldste yrke) er frisørbudsjettet nemlig økt til det trippelte fra nå av! Og ja, vi har felles budsjettkonto. Så det så!

Har du noen kjipe frisørminner å dele? Eller noen trøstende ord til en skjeivklipt stakkar?

18 Comments
Previous Post
Next Post