Avisa på Facebook, hva er poenget?

Avisa på Facebook, hva er poenget?

Jeg har lenge stusset på lokalavisas Facebook-tilstedeværelse og tenkt «grrr, dette må jeg blogge om». Men først nå har jeg altså fått fingeren ut. Det som ga meg et spark bak var denne tweeten fra Ingeborg Volan, kommunikasjonsrådgiver hos Gambit Hill & Knowlton:

Jeg svarte at jeg syns fokus på dialog er viktig. Engasjement. Hvis avisa bare skal spy ut linker til nettsakene sine på Facebook for eksempel kan jeg like gjerne lese nettavisa. Dette fikk jeg til svar: 

Hyggelig tilbakemelding! Og nok en gang: Twitter altså! Utmerket sted for meningsutveksling.

For all del, jeg skjønner at avisa skal være på Facebook. Jeg bare stusser på strategien. Er det en strategi? Og hva sier i så fall den om sosiale medier versus avisas egen nettutgave?

Et eksempel på hva det er jeg mener når jeg skriver at avisa spyr ut linker på Facebook:

Her presenteres artister til en av sommerens store musikkhappeninger i Tromsø. Greit nok, en fin sak. Men jeg finner da den samme saken i avisas nettutgave? Hvis det er lokalnyheter alene jeg er ute etter klikker jeg meg jo bare inn der? Kanskje leser jeg til og med nyheter via en rss-feed? Hvorfor skulle jeg da være interessert i å få Facebook-feeden min plastret med akkurat de samme sakene? For som regel legger de jo ikke bare ut én sak i slengen. Neida, de pøser på med 4-5 saker på rappen. Hvorfor? Gi meg noe mer! Spør meg om noe! Hva syns jeg om bookingen? Har jeg tenkt meg på Døgnvill? Hva som helst! Vi opererer tross alt i sosiale medier. Monolog er ikke mye sosialt! Visst har mange høy terskel for å kommentere på saker som legges ut fra Facebook-sider. Men som avsender kan man ved hjelp av små grep senke terskelen for å kommentere betydelig. Å slette url-en (hva skal jeg med den liksom, jeg klikker jo på linken nedenfor likevel) til fordel for et spørsmål er et sånt grep.

Et annet eksempel:

En TIL-spiller savner trøkk rundt laget. Han mener Tromsøværingene må vise mer lidenskap. For vi er trege. Kommer oss liksom ikke på kamp. Og hva gjør lokalavisa på Facebook? I stedet for å spørre nettopp oss Tromsøværinger hva som skal til for å skape mer trøkk rundt TIL? Jo, de legger saken ut liksom til info! Her har de riktignok fått én kommentar. Kred til vedkommende som orket å engasjere seg!

Storebror (?) Nordlys da, er de noe bedre? Vel, de legger ut en del saker uten innledende spørsmål, de også. Som regel husker de å ta bort url-en før de publiserer linken, det skal de ha. Men tross alt, de er flinkere enn iTromsø når det kommer til å tilrettelegge for engasjement. De ber nemlig ofte om tilbakemelding fra leserne, som i eksemplene nedenfor:

Må man alltid spørre om noe? Neida. Alt med måte. Det handler vel mye om sakens karakter. Og ikke minst, ikke alt må deles på Facebook heller! Dessuten, i sosiale medier har brukerne (nesten) all makt. Enkelte saker får glatt 41 kommentarer, enten man ber om dem eller ei.

Til slutt en ting jeg skulle ønske Nordlys gjorde mer av: sendte journalistene sine ut i (den digitale) krigen! Nordlys har knallflinke kommentatorer. Med sin skarpe penn utfordrer de både på papir og på nett. På Facebook innledes gjerne debattinnleggene med et spørsmål til meg som leser: er jeg enig eller uenig med journalisten? Men hvor er journalisten? Hvorfor følger ikke vedkommende opp? Går i dialog med dem som kommenterer? Han trenger ikke nødvendigvis å svare med sin private Facebook-profil (selv om det hadde vært mer eller mindre uproblematisk med et gjennomtenkt forhold til egne personverninnstillinger). Han kan svare med Nordlys-profilen og bare signere med sitt navn, hvis det er å foretrekke. Men inviterer du til debatt bør du da vitterlig følge opp? Bare ved én anledning har jeg sett dette i praksis. Og da var det leseren selv som utfordret journalisten, ved å tagge både Nordys og journalisten i sin statusoppdatering. Av de 27 kommentarene i innlegget nedenfor er to fra journalist Oddvar Nygård. Sånt kan man like! Mer takk!

Følger du favorittavisene dine på Facebook? Og hvis du gjør det, hva syns du om måten de kommuniserer på i den sosiale sfære?

PS. Jeg ser at jeg har tatt på meg besserwisser-hatten i dette innlegget. En bloggers privilegium. 😉 Bare for å understreke: jeg leser og liker både iTromsø og Nordlys. Innlegget er skrevet i beste mening. 

Legg igjen en kommentar

18 comments
  • Vi tenker fortsatt i tospann, god følelse! 🙂 Satt senest i går å irriterte meg over avisa iTromsø spesielt, som bare spyr ut linker. Det at de ikke fjerner URL-en og legger inn en ordentlig kommentar får de til å fremstå som om de ikke tar følgerne på alvor. Det virker mer som de deltar i en konkurranse om å legge ut flest mulig innlegg. For oss som følger dem blir det på grensen til spam.

    Jeg tror heller ikke alle er klar over at det er mulig å redigere både overskrift og ingress i linken.

    Jeg liker også begge lokalavisene på papir og nett, men på Facebook gir de meg fint lite. Jeg har laget interesseliste på Facebook på alle avisene jeg følger. Så tar jeg en rask titt innom der med jevne mellomrom for å få med meg overskriftene.

    På Twitter har jeg gjort det samme. Der mistenker jeg noen aviser for å ikke sjekke "Mention" eller å bruke et godt verktøy for å fange opp når noen skriver om eller til dem.

  • Mange gode poeng her, Liv-Inger. Dette med å ikke fjerne URL-en er en uting, får nesten en følelse av at de ikke vet at det kan gjøres.

    I NRK Troms og Finnmark har vi i flere år vært svært aktiv på Facebook. Siden jeg selv ikke jobber med hovedgruppa til redaksjonen – https://www.facebook.com/nrknordnytt – tillater jeg meg å skryte av den jobben som er gjort. Vi har i hvert fall lyktes med å komme i dialog med publikum, mye takket være at vi har utfordra dem når vi har lagt ut lenker til nettsaker. Men i det siste har vi begynt å roe litt ned, det kan bli for mange spørsmål og utfordringer også. Det er rett og slett ikke alle saker det er naturlig å invitere til dialog rundt.

    Hva så med spørsmålet om alle nettsaker må legges ut i sosiale medier? I utgangspunktet er jeg enig i at alt ikke skal ut. Men samtidig har jeg en mistanke om at mange som følger ei avis på Facebook forventer at alle (?) saker også tikker inn i Facebook-feeden. Hører i hvert fall oftere og oftere folk si at de har vært på Facebook og oppdatert seg på nyhetsbildet.

    På Twitter går det så fort at jeg tror redaksjonene har store problemer med å henge med. Vi har selv 3.300 følgere, det sier seg selv at det går unna.

    Om noen år sitter det nok endel journalister rundt omkring i redaksjonene og kun jobber med sosiale medier.

  • Du och jag, Mette. Du och jag. Fortsatt som et gammelt ektepar! 🙂

    Enig, virker som Facebook bare er pes for iTromsø. Et sted de må slenge ut en klynge med saker med jevne mellomrom. For all del, vi er mange som har hoppet ut i sosiale medier uten å ha strategien på plass. Men nå skriver vi altså april 2012. Og avisene har vært på Facebook lenge. Om de nå ikke har en strategi nedskrevet bør del vel ha en viss idé om hvilken funksjon det er Facebook skal fylle? Og jeg tror du har helt rett. De kan da umulig være klar over at man kan redigere både tittel og ingress, fjerne url-en til fordel for innledende tekst og så videre?

    Interesseliste for avisene er en god idé. Kanskje jeg må gjøre det samme? Har i alle fall fått mekket meg interesselister i jobbsammenheng, etter tips fra deg. Du er min verktøy-guru!

  • Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Mali! Stas. Fryktelig redd for å fremstå som den bedrevitende hurpa. Ja ja, litt risiko må man ta. 😉

  • Takk for tilbakemelding, Pål Julius! Jeg syns forresten du er riktig så flink til å være bedrevitende, jeg. Som sagt, en bloggers privilegium! 😉

  • Det er alt for mange aviser som ikke helt veit hva de vil på nett. Linking til egne artikler er vel greit nok, men ikke spesielt kreativt og ganske kjedelig i lengden.

    Jeg tror problemet ligger nettopp i at man ikke vet hva man vil. Hva skal man egentlig på FaceBook?! Eller Twitter?!
    Eller ?!

    Det er noen få unntak, men det er gjerne aviser med nok muskler til å vise, vel, muskler. Ta Finicial Times for eksempel. De har bygget seg en platform som er designet for å drive trafikk i retninger hvor de faktisk kan tjene penger. Men, som sagt, de har muskler – nok muskler til å ta betalt for nyhetene sine på nett.

    Spør du meg burde flere mediehus stikke fingeren i jorda og spørre seg selv hva de egentlig vil. Hvem de er på nett og i sosiale medier. Til slutt og sist handler det vel om trafikk på sidene deres, men er ikke den målemetoden veldig '98??

    Tenk om noen var dristige nok til å tenke 'community'? Bygge digitale møteplasser og engasjere mennesker. Tørre å utfordre og bringe både meg og Liv Inger inn i debatten, som de rake motsetningene vi er.

    Er ikke det en rolle som passer lokalavisene godt?

    Det går vel uansett ikke veldig lenge før brukerne begynner å blokkere tilbydere som bare spammer. Jeg har fjernet noen eklinger allerede… 😉

  • Enig. Virker som mange (til tross for langvarig tilstedeværelse på FB) ikke vet at man kan fjerne url, redigere tittel og ingress og så videre.

    NRK Troms og Finnmark skal ha kred for sin satsing på Facebook! Men jeg kunne jo ikke bruke dere som eksempel. Inhabil. Man blir det når man er gift med en av journalistene (her holdt jeg på å si "når man ligger med en av journalistene", men sånt kan man jo ikke si i en offentlig blogg, særlig ikke som kommentar til et seriøst, faglig innlegg, så jeg lar vær).

    Spørsmålet om hvilke nettsaker som bør deles på Facebook er vanskelig. Og jeg har på ingen måte noen fasit. Mange forventer nok å få mye (alt?) i feeden sin. Samtidig må man huske på at man med en oppdatering på Facebook-side ikke når mer enn ca. 16 % av sidens følgere. Man vil ikke treffe alle uansett. Etterhvert som Facebook profesjonaliseres enda mer tror jeg det vil komme endringer her. Bedre måter å tilrettelegge på. Pluss at mediehusene vil tvinges til å tenke mer bevisst på hva som bør/ikke bør deles i sosiale medier.

  • Hei Tord! Og takk for fyldig tilbakemelding. Setter jeg pris på. 🙂

    Du har helt rett. Mange aviser (og andre virksomheter, for den saks skyld) vet ikke helt hva de vil i sosiale medier. Det er krevende. Og jeg kjenner meg veldig igjen i den litt ekle følelsen av å være der bare for å være der. Men nå skriver vi altså april 2012. Avisene har vært på Facebook lenge. Noen erfaringer må de da ha gjort seg? Det trenger jo ikke være snakk om store grep som skal til for å løfte satsingen omså bare bittelitt? For ikke alle har musklene til Financial Times (takk for tips forresten, skal sjekke ut). Men uavhengig av økonomiske muskler, jeg tror vi vil se stor endring i tiden fremover. Avisenes tilstedeværelse i sosiale medier kommer til å profesjonaliseres ytterligere. Det må den.

    Vi er forresten flere som fjerner spam-eklingene. 😉

  • Hei,
    enig med deg at det er mye spam, med mye ren linking til nettsidene, men dette gjelder ikke bare lokalavisene, også andre nettsteder/medier, mener jeg. Men det er også mange lokalaviser som er flinke med leserinvolvering. Sjekk ut Snåsningen, Dølen og Sunnhordland på facebook 🙂

    Mvh
    Helen Frøyseth
    Landslaget for lokalaviser

  • Fint innlegg. Må likevel sei meg veldig ueinig i påstanden "Nordlys har knallflike kommentarer." Etter mitt syn er Nordlys sine kommentatorar for lite kunnskapsrike og ofte keisame. Alle aviser lenger sør i landet som det er nærliggjande å samanlikna seg med har mykje betre kommentatorar. La meg nemna i fleng mellom dei avisene eg er innom: Klassekampen, Nationen, Vårt Land, Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen… Kanskje er det frekt å samanlikna Nordlys med ei stor regionavis og ei glimrande kommentaravis som Bergens Tidende? Uansett forventar eg meir opplysning og større tyngde i kommentarane frå ein redaksjon som skal setja dagsorden i ein landsdel!

  • Hei Helen! Og takk for tilbakemelding. Skal sjekke ut avisene du peker på. 🙂

    Enig, mye spam ute og går. Men du har selvsagt rett, dette gjelder ikke bare lokalavisene. Og ikke minst, mange er flinke også!

    Kom forresten over denne i dag (via Twitter). Veldig relevant i forhold til denne debatten.
    http://bit.ly/HRR0kd

  • Takk for tilbakemelding, Askild. Hyggelig at du engasjerer deg. Og at du skriker ut når du er uenig!

    Ser at jeg kanskje tok godt i. Men om de ikke er knallflinke er de i alle fall flinke. Det står jeg for. Klart de har noe å strekke seg etter på nasjonalt nivå. Men av regionale aktører som engasjerer og utfordrer syns jeg Nordlys-kommentatorene ligger i toppsjiktet. Jeg tar meg ofte i å lese innleggene deres og tenke "pokker, dette er bloggmateriale". Kan ha med nærhet til disse kommentatorene (og sakene) kontra nasjonale kollegaer, men likevel. Nei, jeg syns de er flinke, jeg.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg