35! Og ja, alderen tynger!

35! Og ja, alderen tynger!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Damen fyller år. I dag! Hvor gammel jeg blir? Vet du ikke at man ikke skal spørre en dame om hennes alder? Nuvel. Så veldig farlig er det vel ikke. Dessuten har jeg vel allerede røpet det selv, i tittelen på innlegget. Og på bildet. 35 år gammel blir jeg. Eller halvveis til 70, om du vil. Men depper jeg? Neida. Eller jeg har i alle fall ikke gjort det før. I alle år har jeg vært tydelig på at jeg slett ikke bekymrer meg over økt alder. Jeg lengter ikke tilbake til ungdommen. Tvert imot. Jeg syns det blir bare bedre og bedre, dette livet.

Men altså, det siste året har det skjedd noe. Med skrotten. Den skranter! For hvordan startet dagen i dag? Jo, med legebesøk. Senebetennelse har jeg. I skulderen! Hvordan skjedde det, spør du kanskje? Snakker vi ikke om en dame i sin beste alder, som trener og ordner og spiser grøntfôr og kraftfôr og proteinpulver og jeg vet ikke hva? Nja. Det er vel strengt tatt en overdrivelse. Men det skal sies, jeg har trent tre ganger i uka inneværende år! At året bare har vart i tre uker anser jeg som uvesentlig!

Anyway, skulderen har murret i lang tid. Bare sånn litt. Akkurat nok til at det merkes, men slett ikke nok til at man gidder å gjøre noe med det. Men så, for halvannen uke siden gikk det så galt, så galt. Jeg skulle henge opp nye rullegardiner på to av soverommene i huset. Fire rullegardiner totalt. Alle måtte kappes i bredden. Og tenk, en da 34 år gammel kvinneskrott tålte ikke såpass! Etter å ha sagd over fire hule jernstenger var jeg helt ødelagt i venstrearmen! Jeg slet med å løfte den både ut til siden og fremover. Veldig praktisk. NOT! På apoteket fikk jeg råd om å knaske en cocktail av Voltarol og Paracet i en uke, og se det an. Det hjalp. Skulderen ble raskt mye bedre. Bedre, men ikke bra. Og straks jeg tok farvel med painkiller-cocktailen kom smertene i retur. Det var bare å ringe legen first thing denne mandagsmorgenen. Nå er jeg utstyrt med sterkere drugs, og satser på snarlig bedring. Alternativet er nemlig kortisonsprøyte rett i den betente senen. Og jeg merker at jeg kan styre min begeistring for akkurat den planen.

Den betente skulderen føyer seg egentlig bare inn i rekken av problemer med venstre side av undertegnedes aldrende kropp. Jeg var det legen kalte omvendt plattfot i min ungdom, og ble operert i begge beina da jeg var 20. Men venstrefoten grodde ikke som den skulle. Neida. Den grodde seg skakk og skjeiv! Og den skakke og skjeive foten har med årene fått følge av en tidvis kranglete rygg og ikke minst slitasje i et kne. Og sånn går nå dagene. Du skjønner tegninga? Hvorfor jeg sier at alderen tynger? Det er som om kroppen med jevne mellomrom bare må komme med signaler av typen «take it easy, jeg tåler ikke like mye som før». Og ikke minst, «tren kjerring, ellers eser jeg ut over alle breddegrader!». Skremmende.

Men for all del. La meg understreke at jeg har hatt en superfin bursdag så langt, legebesøk og skrantende skrott til tross. Etter jobb dro hele familien ut og spiste pizza. Lettvint og ikke minst koselig! Deretter var det full fart på logistikkfronten. Fotballtrening på 9-åringen (fotballspire) og far i huset (trener), og kulturskole på 7-åringen (for tiden ivrig dramaelev), mor i huset (sjåfør) og yngste (ansvarlig for underholdningen i ventearealet på kulturskolen). Nå venter kveldsmat, kaker og en avslappende kveld sammen med gubben og ikke minst vår venn Dexter på Viasat 4.

Hva syns du? Er 35 år noe å snakke om? En fot i graven eller fortsatt ung og sprek?

Legg igjen en kommentar til Guro og Alma Avbryt svar

12 comments
  • Mørketida akkurat ferdig, så henger du opp rullgardin? Så meningsløst. Og du, 3 ganger i uka er 3 ganger i uka. Jeg har nemlig også trent tre ganger i uka i hele år, så all kred til oss! Men viktigst av alt: Gratulerer med dagen! Hipp hipp!

  • Gratulerer med dagen, unghoppa!
    Ja, det er faktisk sant det der at med alderen kommer plagene. Sånt er jo helt fjernt når man er tjue, da har de fleste til gode å kjenne at kroppen har sine begrensninger. Men når man er 40? Tjoho, da er det både høyt blodtrykk, skranglete knær, kranglete rygg, senebetennelser og andre slitasjer. Slitasje!! Uæææ, fælt. Selv fikk jeg senebetennelse i begge håndledd da jeg var 35, må være noe spes med akkurat den alderen. Goooood bedring, ta tida til hjelp. Og når du har kommet deg litt, trener du opp skulderen til å bli sterk, du vet sånne kjekke trim-for-eldre-øvelser. 🙂

  • Gratulerer meddagen! jada, kroppen bærer preg av at den har kevd. Da jeg var 35 var jeg forholdsvis nygift. Etterhvert gikk jeg fra ferdig og feit og snart førr til lovende småbarnsmoor tredveårene. Alder er et tall. Men kroppen kan ikke telle og må tas vare på. Senebetennelser er ofte resultat av hva man gjør også, ikke alder.
    Dessuten holder du den inmari godt.

  • Gratulerer masse med dagen! Regner med at rullegardinene må opp siden sola er på tur 😉 35 er da ingen alder, akkurat passe 🙂 Kjenner meg igjen i både skrantinga og esinga, det er stadig fortere gjort. Kos deg masse resten av dagen din!

  • Ojoj, gratulerer med dagen!! Då er du nøyaktig 33 år eldre enn sonen min;) Håpar feiringa var fin trass skranten kropp.. (Veit forresten om folk som slit med tinga du nemner, som er mykje yngre enn deg, så trur ikkje du skal stressa så fælt…!) Klem!

  • Yes Silje! Kred til oss! Inneværende år er inneværende år, uansett hvor kort det er!

    Pia, du har selvsagt rett. 35 er bare ungjenta! Så det så!

    Elisabeth, skjønner jo nå at det er noe med 35. Skal følge rådet ditt og begynne med sånn trim for eldre. Så blir det vel en ordning! 🙂

    Siri, du har rett. Alder er et tall. Og kroppen må tas vare på, uansett. Den saginga mi, selv med ond skulder, var nok lite smart. Men hadde jeg vært 20 hadde jeg nok tålt det bedre. 😉

    Bøllemamma, rullegardiner må til! Men vi har hatt det tidligere også altså. Bare noen stygge. Nå har de to yngste fått fine Hello Kitty-rullegardiner og vi har fått hvite, enkle, i stedet for tunge blå gardiner.

    Røsslyng, takk for god trøst. 🙂 Og grattis med dagen til din lille sønn!

  • Døh! Du er yngre enn meg, jo! Ingen grunn til å klage over alderen da! 🙂 Jeg fikk ei vond skulder i 2008 – da var jeg … *telle* … TRETTIFEM (ok da – 34,5 …)! Det skyldtes endel stressende elementer, men som du sier – det må være noe med den alderen. Jeg går fortsatt til behandling med skulderen; for tiden hos naprapat. Håper skulderen din blir raskt bedre! Og massevis av gratulasjoner dagen derpå! 😀

  • hei, 77 modell du og ja. Ja jeg skjønner hva du snakker om. folk sier at 35 år er såå ungt, men jeg føler og at kroppen tåler ikke like mye som før. for jeg har hatt betennelse i en tå fra JANUAR i år, og det vil ikke bli bedre. det er til å bli sprø av! dessuten, har jeg hatt mye uvi er og fikk plutselig så vondt i ryggen at jeg ikke kunne gå på fire dager, og sambo måtte følge meg på do!!! hva skjer?? neglrotbetennelser og soppinfeksjoner har det og vært, etter jeg fylte 32 sånn ca:(((((

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg