2-årsdag og syk mor i heimen

Du vet du er pjusk når du er alene hjemme en hel helg, og ikke har handlet inne noe godteri overhodet. Og det til tross for at de har 40 % på smågodt på Eurospar.

Jepp, undertegnede har vært nede for telling i noen dager. Tirsdag måtte jeg kapitulere og dra hjem fra jobb før lunsj. Omgangssyka fra helv*** var i anmarsj. Og det sier jeg dere. Når man har en mage som truer med opprør, er det svært uheldig at Statens vegvesen holder på med asfaltarbeid når man sitter i bilen på vei hjem. Det kunne ha endt ordentlig ille! Takk og pris, det gikk bra.

Denne omgangssyka har sittet i lenger enn det jeg er vant til. Og ikke minst, lenger enn det jeg liker. Jeg var opptatt med å dø hele tirsdag, onsdag og store deler av torsdag. Du vet hvordan det er når du sitter på do i det ene øyeblikket, og henger over det i det neste? Ja? Å, du vet. Så jeg skipper detaljene. Fredag var jeg ferdig med å kvitte meg med både vått og tørt enten den ene eller den andre veien. Men kreftene uteble. Og matlysten. Jeg har sovet. Time på time. Vært som et slakt. Nå er jeg oppegående. Men fortsatt gugg i maskineriet. Og sånn passe energisk. Passer ekstremt dårlig, siden ungene er på høstferie og mannen er på vift med jobben. Fruen er med andre ord alene hjemme, med alt det gir av muligheter for både det ene og det andre. Nå hadde jeg ikke større planer enn å skrive på den hersens masteroppgaven hvis innleveringsfrist nærmer seg raskere enn jeg liker. Men hvis det i utgangspunktet er tungt å finne motivasjonen, ja så kan jeg love deg at det ikke blir noe enklere når energinivået er langt under pari. Men jeg har da gjort ferdig spørreundersøkelsen som skal ut. Tror jeg. Og nå jobber jeg videre med teoridelen. Eller ikke akkurat nå da. For nå har jeg en pause. For å oppdatere bloggen litt. Den har jo ligget brakk parallellt med at mor selv har vært kaputt. Jeg har ikke en gang rukket å fortelle at vi har hatt stor feiring i heimen. Men det har vi altså. Yngstejenta ble nemlig to år i forrige uke!

Tenk dere. Den lille snuppa er blitt to allerede. Hun var jo nettopp lille babyen vår! Lenge tenkte vi at det holdt med to søte små. Men så ble nr. 2 tre år. Vi følte oss ovenpå. Kjente at lysten på en til meldte seg. Og det sier jeg dere, så utrolig glad vi er for at vi valgte å få en til. Og ikke minst, så heldig vi er som har en så herlig bukett. Tre flotte jenter! Det er fantastisk å se hvordan minstejenta finner sin plass i familien. Hvordan personligheten hennes vokser frem, og beriker hverdagen vår. De to eldste forguder henne. Med den lille solstrålen er familien komplett. Rett og slett.

Lita, nyfødt frøken. Hele to år siden nå.
Stor 2-åring, full av fart. Og alltid med et smil på lur.
Så spent blir man når man får en pakke foran seg.

Ønsker dere alle en fortsatt god helg! Måtte omgangssyka og annen dritt ligge langt unna deres ringe hjem.

10 Comments
Previous Post
Next Post