1-åringer + trapper = dårlig kombinasjon

1-åringer + trapper = dårlig kombinasjon

Jeg skal være den første til å innrømme at tittelen på dette innlegget legger opp til større drama enn det jeg har tenkt til å levere. Nei, 1-åringen vår er ikke verken gul eller blå etter å ha rast hodestups nedover trappa. Hun har ikke rast nedover trappa i det hele tatt. Tvert imot blir hun som regel båret som en dronning opp trappa, eller hun krabber seg kontrollert (og saaakte) oppover med enten mammaen eller pappaen hakk i hæl.

Men hun syns trappa er fryktelig spennende. Hører hun at noen kommer inn ytterdøra skal hun med en gang bort til trappa for å kikke. Da står hun foran porten og gliser fra øre til øre, vel vitende om at det høyst sannsynlig vanker rikelig med oppmerksomhet på henne så snart de nyankomne snasker seg opp i hovedetasjen. Når noen går legger hun seg gjerne langflat på gulvet foran trappa for å se dem så lenge som mulig.

Men besøk som kommer og besøk som går er ikke tema for dette innlegget. Dette handler om ting minstesnuppa finner det for godt å kaste ned trappa. Med stor iver. Vi har en fin trapp, syns vi. Etter å ha sett oss lei på furutrappa i det gamle huset, er vi såre fornøyd med endelig å ha fått en trapp med mørke trinn, hvitt gelender og stenger (eller hva det nå heter) i stål/sølv/hvem-svarten-vet-hva-det-er-for-slags-farge-et-eller-annet-metall-noe.

Vi vil jo gjerne at trappa skal holde seg fin. Men 1-åringen har en annen agenda. Hun jobber svært målrettet for å lage de verst tenkelige hakk i de fine trappetrinnene. Med stor iver slenger hun lekene sine ned i 1. etasje. Dunk-dunk-dunk, sier det når lekene treffer det ene trinnet etter det andre. Vi irettesetter, men det synker visst ikke helt inn. Ja ja, for å sitere storesøstrene: «Sånn er det når man har unger i huset». Så sant, så sant.

Her er en liten bildeserie av snuppa i lek foran trappa. Disse bildene ble tatt for noen måneder siden, før hun egentlig helt skjønte hva som var greia med ting som på mystisk vis forsvant ned i 1. etasje.

«Sånn. Skal vi se. Jeg tar bare denne leken her og holder den utfor trappa, sånn».

«Nei men, hva skjedde? Hvor ble den av?»

«Hallooo? Leken? Er du der?»
 

Hvis noen blir forvirret over bildene, at trappa går oppover, kan jeg røpe at vi bor i en tomannsbolig som går over tre plan. Dermed har vi trapp både oppover og nedover. Se der. Mysteriet løst 😉

Ha en fortsatt fin kveld! Undertegnede skal straks se «Grey´s anatomy». Har utsatt oppstarten litt, med pausefunksjonen på opptakerdingsen. Hvordan vi klarte oss uten pausefunksjon før i verden er for meg helt uforståelig!

Legg igjen en kommentar til Siri Avbryt svar

11 comments
  • Hehe, så søt hun er. Her er trappa heldigvis ett par meter utenfor rekkevidde, men husets ettåring har helt klart skjønt fordelen med å kaste ting ut gjennom sprinkelene i senga si…

  • Hihi, så søt lita jente! Og joda, trapper er spennende har jeg fått med meg jeg også etter å ha to slike søte små 🙂
    Ja, hvordan skulle vi klart oss uten pauseknappen. Brukes ofte her hjemme også 🙂
    Ha en fin kveld
    Klem Tonje

  • Hehe, så søt da 🙂
    Trapper er veldig spennende her og, krabber opp og ned, opp og ned. Men det er som hos dere, alt kan kastes ned trappa. Vi skal pusse opp trappa så ikke så farlig med hakk, verre med raseriet som kommer når han skjønner at leken ikke kommer opp igjen av seg selv 🙂

    Pauseknappen er forørig helt nødvendig 🙂

  • He, he, rart hvor fascinerende disse trappene kan være. Vi har opplevd sånn ordentlig dunk, dunk vi da, da yngstemann var halvannet, og det var ikke noe hyggelig i det hele tatt, og fikk selvfølgelig DEN dårlige samvittigheten siden jeg hadde glemt å lukke grinda. Heldigvis gikk det bra da, bare en stor blå strek nedover ansiktet..

  • Vent til hun blir to. Da ligger hun klar med knallharde plastikkleker og sikter på den stakkaren som var dum nok til å stå i ro 3 sekunder nederst i trappa…

  • hahaha 😛 Har akkurat samme problemet her også. Før var det hundene som ødela trappa, nå er det lillegutt.

    Hun er så nydelig den jenta <3

  • Hehehe, herlig herlig 1-åring (iallfall for meg som kan sitte i sofaen og lese om det, kanskje ikke like herlig for dere å få hakk i trappa). Sjarmtroll.:):)

  • Hihi, kjenner til den der da, Marita. Med irritasjon over at leken liksom blir værende der nede. Fryktelig irriterende! 😉

    Æsjda Bydama, så kjedelig med ordentlige dunk nedover trappa. Heldigvis tåler disse kroppene en trøkk!

    Siw, dere får takke dere selv når dere er så trege! Stå der og henge på den måten 😉

    Enig med dere, Elise og ;-D så klart. Snuppa er nydelig!

    Plosiv, hakk i trappa er heldigvis til å leve med. Men jeg ser at det så absolutt er gunstigere å være den som leser om det 😉

    Takk for tips forresten, Siri! Vil vise seg om jeg tar affære. Akkurat nå har døgnet for få timer til å holde visning i alle fall.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg