1-åringer + trapper = dårlig kombinasjon

Jeg skal være den første til å innrømme at tittelen på dette innlegget legger opp til større drama enn det jeg har tenkt til å levere. Nei, 1-åringen vår er ikke verken gul eller blå etter å ha rast hodestups nedover trappa. Hun har ikke rast nedover trappa i det hele tatt. Tvert imot blir hun som regel båret som en dronning opp trappa, eller hun krabber seg kontrollert (og saaakte) oppover med enten mammaen eller pappaen hakk i hæl.

Men hun syns trappa er fryktelig spennende. Hører hun at noen kommer inn ytterdøra skal hun med en gang bort til trappa for å kikke. Da står hun foran porten og gliser fra øre til øre, vel vitende om at det høyst sannsynlig vanker rikelig med oppmerksomhet på henne så snart de nyankomne snasker seg opp i hovedetasjen. Når noen går legger hun seg gjerne langflat på gulvet foran trappa for å se dem så lenge som mulig.

Men besøk som kommer og besøk som går er ikke tema for dette innlegget. Dette handler om ting minstesnuppa finner det for godt å kaste ned trappa. Med stor iver. Vi har en fin trapp, syns vi. Etter å ha sett oss lei på furutrappa i det gamle huset, er vi såre fornøyd med endelig å ha fått en trapp med mørke trinn, hvitt gelender og stenger (eller hva det nå heter) i stål/sølv/hvem-svarten-vet-hva-det-er-for-slags-farge-et-eller-annet-metall-noe.

Vi vil jo gjerne at trappa skal holde seg fin. Men 1-åringen har en annen agenda. Hun jobber svært målrettet for å lage de verst tenkelige hakk i de fine trappetrinnene. Med stor iver slenger hun lekene sine ned i 1. etasje. Dunk-dunk-dunk, sier det når lekene treffer det ene trinnet etter det andre. Vi irettesetter, men det synker visst ikke helt inn. Ja ja, for å sitere storesøstrene: «Sånn er det når man har unger i huset». Så sant, så sant.

Her er en liten bildeserie av snuppa i lek foran trappa. Disse bildene ble tatt for noen måneder siden, før hun egentlig helt skjønte hva som var greia med ting som på mystisk vis forsvant ned i 1. etasje.

«Sånn. Skal vi se. Jeg tar bare denne leken her og holder den utfor trappa, sånn».

«Nei men, hva skjedde? Hvor ble den av?»

«Hallooo? Leken? Er du der?»
 

Hvis noen blir forvirret over bildene, at trappa går oppover, kan jeg røpe at vi bor i en tomannsbolig som går over tre plan. Dermed har vi trapp både oppover og nedover. Se der. Mysteriet løst 😉

Ha en fortsatt fin kveld! Undertegnede skal straks se «Grey´s anatomy». Har utsatt oppstarten litt, med pausefunksjonen på opptakerdingsen. Hvordan vi klarte oss uten pausefunksjon før i verden er for meg helt uforståelig!

11 Comments
Previous Post
Next Post